Hvor kommer ideen fra at mørk materie kunne være informasjon i stedet for et fysisk stoff?
Det er en hypotese jeg kom over i populærvitenskapelige artikler. Den er ikke bevist, men den traff meg: mørk materie kunne være en struktur av informasjon – en usynlig, men aktiv kode som organiserer materie og påvirker årsakskjeder. Den virker i det skjulte, noe som samsvarer med min interesse for usynlige systemer som former virkeligheten.

Du representerer ikke mørk materie direkte, men tolker den. Hvordan oversetter du et så abstrakt begrep til konkrete former?
Jeg så en gang en naturdokumentar: en krokodille beveget seg sakte i vannet, og det som slo meg var ikke dyret, men hvordan bevegelsen påvirket alt rundt – virvlene, kurvene, vannets tetthet. Det ble for meg et bilde på mørk materie: noe usynlig som virker, som overfører informasjon, og som styrer hvordan omgivelsene reagerer. Det jeg tegner, er disse strukturene, disse stille kreftene.

Arbeidet ditt virker styrt av en presis grafisk logikk. Planlegger du alt på forhånd, eller utvikler tegningen seg underveis?

Jeg starter med en grunnstruktur, men justerer underveis. Jeg er veldig opptatt av helheten, så hver endring påvirker det videre forløpet.

Og du vet når du skal stoppe?
Ja, når balansen er der. Ikke for mye, ikke for lite.

Hvilken plass har feil eller det uforutsette i arbeidet ditt?
Svært liten. Jeg følger interne systemer med høy presisjon. Hvis en del ikke fungerer, begynner jeg på nytt. Hvis den virkelig skuffer meg, destruerer jeg den. Jeg inkluderer ikke tilfeldigheter eller improvisasjon. Arbeidet er strukturert. Enten fungerer det innenfor rammen, eller så gjør det ikke det.

Hva ønsker du at man skal oppleve når man ser arbeidene dine?
En struktur. At bildet holdes sammen av noe man ikke umiddelbart kan forklare

Du har bakgrunn fra arkitektur. Hva har det gitt deg som du bruker i ditt kunstneriske arbeid?
Arkitektur lærte meg å tenke i systemer og å organisere elementer med en indre logikk. Å bygge en struktur som ikke nødvendigvis er synlig, men som gir helhet og sammenheng.

Det finnes gjentagelser i komposisjonene dine. Følger du et bestemt system?
Uttrykket utvikler seg fra verk til verk. Jeg bruker ikke et fast rutenett, men hver komposisjon er bygget på en konsistent struktur som holder visuelt.

Hvordan velger du formatet eller dimensjonene på verkene dine? Er det bestemt av prosjektet, eller varierer det fra gang til gang?
Jeg arbeider ut fra ideer. Så lenge en idé taler til meg, utvikler jeg den som et motiv i transformasjon. Når den mister sin kraft, går jeg videre. Da kan alt endre seg: format, stil, teknikk, også bruken av farge. Ingenting er fastlåst.

Går du noen gang tilbake til tidligere ideer?
Svært sjelden. En idé må overraske meg på nytt og åpne en ny retning. Hvis ikke, legger jeg den bak meg og fortsetter.

Du arbeider alltid alene. Søker du noen ganger samarbeid, eller foretrekker du å holde deg innenfor din egen struktur?
Jeg arbeider alene fordi jeg trenger konsentrasjon. Men jeg er åpen for samarbeid, så lenge det er tydelig og strukturert. Som på en byggeplass: alle gjør sitt, men det bidrar til et felles mål.

Har du en metode for å få frem ideer, eller kommer de plutselig?
De kommer plutselig. En form, en intuisjon, en vinkel oppstår – og hvis den holder, graver jeg videre. Jeg prøver sjelden å tvinge frem noe.

Ser du arbeidet ditt utvikle seg mot mer kompleksitet, mer enkelhet – eller er det fortsatt åpent?
Jeg har ingen forhåndsbestemt retning. Hvis en idé krever kompleksitet, følger jeg det. Hvis den krever noe enkelt eller uferdig, aksepterer jeg det også. Jeg har verken fast stil eller metode. Jeg tilpasser meg ideens krav, uansett form.

Tre inspirasjonskilder?
Georges Rousse, Carl Finlow og Marc-Antoine Mathieu.