Gérard Delafosse
Gérard Delafosse fortsetter med ■ 30.5 ■ en undersøkelse han har drevet med i flere år: et strukturert, stillferdig maleri, hvor lyset ikke lenger trenger gjennom, men reflekteres – lag på lag. Glass har lenge stått sentralt i arbeidet hans, men papir er ikke et ukjent terreng. Her er det formatet, protokollen og den begrensede paletten som styrer refleksjonen. I dette intervjuet snakker han om sin bakgrunn, sine materialer og sin vedvarende oppmerksomhet på struktur, tilbakeholdenhet og alt som motstår det lettvinte.
⚫⚫⚫
Hvor kommer du fra – geografisk, kulturelt, kunstnerisk?
Født i Vincennes 25. november 1952. Mine første ord kunne ha vært: «Jeg foretrekker å ikke gjøre det.»
Husker du hva som vekket lysten til å skape? Et plutselig skifte eller en langsom bevegelse?
Som barn var jeg mottakelig for maleri, poesi, litteratur, musikk og skapende virksomhet generelt. Jeg ønsket ikke å bli kunstner, men arbeidslivet fristet meg lite, så fra 1976 begynte jeg å lage bilder.
Du har jobbet mye med glass. Hva tiltrakk deg ved det materialet?
Å jobbe med og på glass ga meg mulighet til å ta avstand fra tradisjonelle teknikker og ga bildet i maleriet en annen dimensjon
Har du lært dette et sted, eller kom det gjennom praksis?
Det viktigste er praksis.
«Mellom dråpene» – hvorfor akkurat den tittelen?
Alle verkene mine har titler, og de er laget for å spille sammen med bildene. «Mellom dråpene» – det er der man må gå.
Behandler du hvert bilde som en helhet, eller som variasjon over et system?
Alt er en helhet. Som universet.
Hvordan forholdt du deg til det pålagte formatet 30,5 × 30,5 cm?
Som reglene i et spill.
Hva driver deg fortsatt til å lage kunst?
Jeg vet ikke om det jeg gjør er kunst – ordet kunst er altfor misbrukt. Jeg arbeider for å finne ut hva jeg gjør. Det er en nødvendighet for min nysgjerrighet.
Entre les goutes – Gérard Delafosse
Med Mellom dråpene bygger Gérard Delafosse lys gjennom lag på lag og fjerning.
Hans ugjennomsiktige maleri erstatter glasset, men bevarer presisjonen og den indre vibrasjonen.
Var det kunstnere som påvirket deg i starten? Og hvem følger du fortsatt med på i dag?
Alt som er kreativt interesserer meg – fra psykoanalyse til billedkunst, musikk og litteratur.
Tror du kunsten fortsatt kan overraske?
Kunst kan bare overraske.
Avvisningen av gesten og det konseptuelle virker sentralt i tilnærmingen din – hvordan beskriver du det?
Det er ikke et valg.
Er det ett verk blant alt du har laget som du ser på som særlig viktig eller typisk?
Det finnes verk jeg foretrekker, som jeg liker å ha rundt meg, men alle er del av min prosess og har sin grunn til å eksistere – rundt tusen malerier og objekter og over 10 000 bilder på papir.
Er det kunstnere du mener er oversett eller glemt, som burde få mer oppmerksomhet?
Det er opp til hver enkelt å finne sine egne favoritter.
Til slutt
februar 1985 skrev jeg:
Å klage er fortsatt å tro at noen vil høre deg.
Ofte tror vi vi forestiller oss det verste, men det er ikke nok.
Fordelen med å lukke øynene er at man vet at de er lukket.
Og herr Kappus kunne i begynnelsen av dette århundret lese i et brev fra R.M. Rilke:
«… Kunstverkene er uendelig ensomme; ingenting er verre enn kritikk for å nærme seg dem. Bare kjærlighet kan gripe dem, bevare dem, og være rettferdig mot dem.»
Entre les goutes
